Flere bilder fra jubileet (2)

Lørdag mellom kl 12.00 til kl 14.00 var det tur til noen steder i bygda der Per-Tore Fredriksen fortalte oss om landskapets historie. Vi startet øverst i Langgruva på Finnset (Bjørklund) der havoverflata lå etter siste istid. Deretter dro vi til jettegrytene i Tømmerelva, et sandtak og et steinbrudd ved Øvermoen og til slutt svabergene på Gottesjordneset og i Djupvågen.
Per-Tore er en god forteller som ga oss mye interessant viten om ”vår egen” geografi og geologi.

Lørdag kl 18.00 møttes vi i foajéen på Kulturhuset til omvisning på Sentralskolen og hyggelig samvær i foajéen etterpå. Kåre Iversen viste oss bl.a. skolekjøkkenet, sløydsalen, handarbeidssalen, musikkrommet og aulaen. Mye er forandret siden 1969, men de fleste kunne nok fornemme ”gode og onde dager” for 40 år siden. Noen av de største høydepunktene hadde vi utvilsomt på skolekjøkkenet og på sløydsalen. Mange av disse historiene er fortsatt gradert materiale og dermed unndratt offentligheten. Jubilantene kunne selvsagt mimre uten slike begrensninger.

Sentralskolen har slett ikke tapt seg eksteriørmessig med årene. Det vi så var absolutt på stell og selv klassebildet vårt var på plass. Flere av jubilantene har hatt unger på skolen.

Matserveringen bestod av koldtbord fra Dyrøymat. Frank var kveldens toastmaster. Leif Henning takket for maten med mange artige historier fra da han var kokk. Deretter fulgte flere historier utover kvelden der det meste nok handlet om tida fram til i dag. Det var laget ei lita fotobok for anledningen med klassebilder og bilder fra 1969 av folk i klassen.


Randors jubileums-CD "En Kongelig hyllest" var et selvsagt musikkvalg ut på kvelden. Artig at Elvis-innslagene hans i friminuttene etter hvert utviklet seg til en solid musikkarriere. Randor og flere av oss andre hørte mye på Radio Lux om nettene. Kom det en ny Elvis-utgivelse fikk vi den ”live” av Randor i første friminutt etter at den var spilt på Radio Lux. Etter hvert klarte han faktisk det kunststykket å få sterkt avhengige fans av Hendrix/Stones/Doors/etc. til å innse at Elvis var mer enn glatt sleik, og at den originale bluesens største etterkommere faktisk har mye til felles musikalsk sett. 

Rundt kl 2 rundet vi av klassetreffet med litt lett opprydding i lokalet. Dermed var vi ved veis ende for denne gang. En dag og to kvelder går veldig fort når man har det så trivelig som under klassetreffet vårt. Selv om også 40 år tilsynelatende går fort så er det ingen god idé å la det bli 40 år til neste gang. Det blir nok ei ny samling av et eller annet slag om ikke så lenge. Da håper vi å få med de som ikke kunne delta denne gang.